Hva er søvnapnè ?

Dersom du plages av pustestopp når du sover lider du mest sannsynlig av obstruktiv søvnapnè (OSA). Dette skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Pustestopp kan også skyldes sentral søvnapnè, dette skyldes en feil i hjernens impulser til åndedrettsystemet. Den obstruktive søvnapnèen er den mest vanlige tilstanden av søvnapnè og også den som er enklest å behandle ( se behandlingsalternativer ).

OSA ( Obstruktiv søvnapnè)forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer som lider av dette er vanligvis også snorkere. Det kan være vanskelig å selv oppdage at man har pustestopp, ofte er det en partner eller annen nær relasjon som vil reagere når personen stopper og puste.

OSA er en alvorlig lidelse og ved mistanke bør man oppsøke hjelp til og få avdekket dette.

Normal: >5 pustestans

Mild: 5-15 pustestans

Moderat: 15-30 pustestans

Alvorlig: >30 pustestans

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Obstruktiv søvnapné (OSA) oppstår når luftveiene kollapser helt i svelget og du ikke får oksygen til lungene. Jo mer du forsøker å puste, jo mer blokkeres luftveiene. Denne obstruksjonen vedvarer til du blir vekket av hjernen, som mangler oksygen. Ubevisst vil du da lukke kjeven, slik at tunge og svelg igjen inntar normal posisjon. Denne syklusen, hvor du sovner, underkjeven åpnes, tunge og svelg blokkerer luftveiene, og du våkner ubevisst med et gisp for så å falle tilbake til søvn, kan skje en gang per minutt eller oftere i alvorlige tilfeller.

Når svelget er blokkert, får pasienten for lite oksygen til hjernen. Resultatet er hyppige oppvåkninger, som sammen med oksygenmangelen kan lede til alvorlige helseproblemer:

kronisk tretthet
depresjon
morgenhodepine
høyt blodtrykk
slag
impotens
hjerteslag
for tidlig død

Lider du av søvnapné, bør du få stilt en diagnose snarest mulig slik at tilstanden kan behandles. Hos Hvite Smil kan du få foretatt en søvnregistrering så vi får kartlagt ditt søvnmønster. Når diagnosen er stilt, er det viktig at du får et individuelt tilpasset behandlingsprogram.

Behandlingsmuligheter

Egne tiltak

Pasienter som lider av snorking og søvnapné, kan i mange tilfeller ha nytte av å gjøre en egeninnsats. Gode søvnvaner er viktig. Mosjon og tap av vekt er andre gode tiltak, siden overvekt gjør deg mer utsatt for snorking og søvnapné.

Oralt apparatur

Orale apparaturer brukes om natten. De skyver som oftest underkjeven frem for å oppnå en større åpning i luftpassasjen, slik at luften kan passere lettere gjennom svelget. Forutsatt at pasienten kan bruke et oralt apparatur, kan dette gi meget gode resultater. Snorking kan reduseres som et sosialt problem, og selv alvorlig grad av søvnapné kan forbedres. Et oralt apparatur kan brukes som behandlingsform alene eller i kombinasjon med andre tiltak som for eksempel en forbedring av pasientens generelle helse, vektkontroll, pustemaske eller operasjon.

Orale apparaturer virker på mange måter:

skyver frem underkjeven, tungen, den bløte ganen og uvula
stabiliserer av underkjeven og tungen
øker tungens muskeltonus

Pustemaske (CPAP)

Pustemaske, eller Continuos Positive Airway Pressure (CPAP), benyttes til å skape et overtrykk ved innpust for å holde luftveiene åpne.

Pustemasker er også virkningsfulle ved alvorlige grader av søvnapné, og blir i slike tilfeller foretrukket. Ulempen er at pasienten ofte opplever pustemasken som ubekvem, med den konsekvens at utstyret ikke blir benyttet. Da kan snorkeskinne være et godt alternativ.

Operasjon

Operasjon brukes som regel for å fjerne strukturer som virker forstyrrende på pusten. Det kan være forstørrede tonsiller, adenoider (lymfoid vev i svelget) og annet. Effekten av operasjon er imidlertid meget varierende. Mellom 20 og 40 prosent vil oppleve forbedring med hensyn til snorking. For behandling av søvnapné, er resultatene enda mer utilfredsstillende. Operasjon av særlig kraftige overbitt (mandibulære retrognatier) gir derimot gode resultater. Man bør også alltid undersøke om det kan være anatomiske forhold i nesepassasjen som forvansker pusting gjennom nesen. I disse tilfellene kan et kirurgisk inngrep være til stor hjelp.

Pårørende

Å sove sammen med noen som snorker kraftig, er ikke bare irriterende. Det kan også påvirke personens fysiske og emosjonelle tilstand. Vi ser ofte at snorkerens symptomer ”smitter” over på partneren, og at disse problemene ikke blir tatt alvorlig nok av snorkeren selv. Det er ikke uvanlig at snorkeren reagerer med fornektelse på partnerens klager, noe som igjen kan forsterke problemene ytterligere.

Undersøkelser har avdekket følgende symptomer hos personer som sover ved siden av én som snorker:

hyppigere forekomst av smerter og ubehag generelt
dårligere hørsel, vanligvis på det øret som oftest er nærmest den som snorker
hyppigere forekomst av tretthet og søvnighet på dagtid
fibromyalgi
depresjoner og dårlig mental helsedårlig hukommelse