Er du redd for å gå til tannlegen?
Vi har lang erfaring i å behandle pasienter som lider av tannlegeskrekk. Er du redd for å gå til tannlegen, skal du vite at du ikke er alene. Noen venter i årevis mellom hver behandling, selv om moderne tannbehandling kan utføres så godt som smertefritt. Hos Hvite Smil kan du føle deg trygg på at behandlingen går bra, og at du selv er med og bestemmer hva som skal gjøres. I tillegg til vanlig bedøvelse, tilbyr vi beroligende midler.
Tannlege Claus Gamborg Nielsen har i mange år vært medlem i Norsk forening for odontofobi (NOFOBI), som er en interesseorganisasjon for alle med faglig interesse for tannlegeskrekk. Gjennom dette har han tilegnet seg nyttig kunnskap og erfaring på området som kommer deg med tannlegeskrekk til gode.
Hva er tannlegeskrekk?
I de alvorligste tilfellene innebærer tannlegeskrekk at du helt unngår tannbehandling. Det betyr at uansett smerter, problemer med spising, utseende eller annet, så oppsøkes ikke tannlege. Noen mennesker med tannlegeskrekk klarer å gå til tannlegen, men da under svært stor påkjenning. Enkelte pasienter er redd spesielle deler av tannbehandlingen, for eksempel boring, sprøyter, lukt eller lyd. Andre forteller at de ikke kan skille ut spesielle ting de er redd for – de er redd hele situasjonen. Et fellestrekk er gjerne redsel for å bli utsatt for smertefulle opplevelser som en ikke selv har kontroll over. Det er ikke uvanlig at mennesker med tannlegeskrekk unngår situasjoner der det blir snakk om tannleger eller tannbehandling, eller situasjoner der de står overfor noe som minner dem om tannlegen. Det kan for eksempel være en stor påkjenning for en forelder med tannlegeskrekk å skulle følge barnet sitt til tannlegen.
Hvor vanlig er det?
Undersøkelser viser at 5 til 10 prosent av den voksne befolkningen i Norge unnlater å søke regelmessig tannbehandling på grunn av angst. Det betyr at det finnes 70.000-100.000 mennesker her i landet som ikke går til tannlegen fordi de sliter med angst.
Hvordan gir angsten seg utslag?
Angsten kan gi seg utslag på mange måter. Et fellestrekk er at angsten melder seg enten når du blir direkte utsatt for noe som har med tannbehandling å gjøre (for eksempel lukt, lyd, bilder), eller når du står overfor noe som kan minne om tannlegen. For mange vil det for eksempel være en påkjenning å lese denne teksten. På samme måte kan en innkalling til undersøkelse fremkalle sterk frykt. Denne kan gi seg utslag både som kroppslige reaksjoner (for eksempel svette hender, hjertebank, pustebesvær) og som katastrofetanker. Tankene er ofte mer eller mindre klare forestillinger om alt det forferdelige som kan skje hos tannlegen. Ofte vekkes gamle, vonde minner til live. Til sammen skaper dette et stort ubehag, som du helst vil slippe unna. Resultatet kan være at tannbehandlingen blir utsatt, eller at den blir unngått helt. Jo nærmere tannlegetimen du kommer, dess verre blir angsten. Dersom du likevel bestemmer deg for å møte opp til tannlegetimen, er det ikke uvanlig å sove dårlig i lang tid på forhånd.
Den onde sirkel
Tannlegeskrekken gjør ofte at du kommer inn i en ond sirkel. Fordi du er så redd, unngår du tannbehandling, noe som igjen fører til dårligere tenner og et stort behandlingsbehov. Ikke sjelden medfører dette smerter og problemer med tygging. Mennesker med tannlegeskrekk har som oftest meget god innsikt i sin egen situasjon, og de skammer seg gjerne over den.
Men tannlegeskrekken, eller angsten, blir sjelden mindre av at du er oppmerksom på ditt eget nederlag. Når du har unngått tannlegebehandling lenge, er det vanlig at du også blir redd for å høre de dårlige nyhetene – spesielt hvor mange hull man har, hva som må gjøres, og hvor mye det koster. På denne måten blir mange fanget i en ond sirkel.
Hva kommer tannlegeskrekk av?
Mer enn 70 prosent av de som lider av tannlegeskrekk kan fortelle om negative erfaringer hos tannlegen, som oftest fra barndommen. Selv om innholdet i erfaringene kan variere, har de ofte to ting til felles: smerte eller stort ubehag, samt følelsen av å ikke ha hatt kontroll over situasjonen.
Faktisk er det slik at selv om smertefulle erfaringer i seg selv kan føre til tannlegeskrekk, så øker sannsynligheten for å utvikle problemer drastisk dersom du også føler at du har manglet kontroll.
Det samme gjelder for kontrolltapet: I seg selv kan også dette disponere for tannlegeskrekk, men sannsynligheten for at én slik negativ erfaring skal utvikle seg til tannlegeskrekk, øker drastisk dersom den også har vært smertefull.
Men det er også mennesker som lider av tannlegeskrekk som forteller at de egentlig aldri har opplevd noe negativt hos tannlegen – de har bare alltid vært redde. Noen kan fortelle om foreldre eller søsken som var redde, andre om medelever som fortalte grufulle historier fra tannlegen. Tannlegeskrekken kan også føye seg inn i et bilde av flere angstlidelser.
Hva kan gjøres?
Tannlegeskrekk kan behandles. Felles for de virksomme behandlingene er at du på en kontrollert måte får hjelp til å utsette deg for de situasjonene du frykter. Tannlegen, eventuelt i samarbeid med psykolog, lager en plan for hvordan dette skal foregå. En vanlig tannbehandling brytes opp i små biter eller ”trappetrinn” som skal beherskes før du går videre. God behandling vektlegger at pasienten skal få oppleve kontroll og mestring. Det endelige behandlingsmålet er at du skal kunne gå til vanlig tannlege og mestre vanlig tannbehandling. Ofte vil dette målet kunne nås etter 2-3 behandlingstimer.
For de som ikke ønsker å gå igjennom et slikt program, og for de som ikke tror at det vil være tilstrekkelig til å overkomme angsten, kan vi tilby beroligende medikamenter i forkant av hver behandling.
Kan de pårørende gjøre noe?
Kunnskap om hva tannlegeskrekk innebærer, er det første steget til god hjelp. Husk: Den som lider av dette, vet selv utmerket godt at han eller hun burde gå til tannlegen. Hjelp til å ta kontakt med en tannlege som kan og vil behandle tannlegeskrekk, kan være det som skal til for å kunne bryte den vonde sirkelen. Det er ikke uvanlig at den første kontakten etter mange års unngåelse av tannbehandling, tas av en nær slektning eller venn. Det er viktig å gi støtte og oppmuntring til å gjøre noe med tilstanden, uten å legge sten til byrden ved å bebreide.
Snarveier